Kom tilbake til meg!

 

Nå skal jeg ta og skrive litt jenta jeg savner mest i live mitt. Jeg vet ikke om jeg klarer og skrive helt forstårlig..

Jeg savner en viss person veldig mye! Hun har jeg lissm vokst sammen med. Jeg har vært venn med henne veldig lenge nå. Før i tida så var jeg med henne hver dag. Savner den tida. Men nå er hun blitt til en jeg ikke kjenner lengre. 

Jeg kunne være ''meg sjøl'' med henne. Hun har vært hos meg halve live . Og jeg vil at hun skal være hos meg forsatt! Men det er hun ikke. Hun er blitt til en jeg ikke kjenner lengre.. Det syns er helt jævelig. Hun forandra totalt når hun møtte "nye venner". Hun begynte mer og mer henge med "nye vennene" hennes, og kutta meg ut. Ble mindre og mindre tid med henne. Etter at ho begynte og henge med de "nye vennan" så begynte ho med snusing og drikking (tror ikke ho drikker, fjortisfull kalles det) og krangle med foreldrene hennes. Jeg ble ikke kjent med den jenta. Jeg ble kjent med den snille, søte, rampete jenta.

Når jeg møter henne i byen, smiler jeg til henne. Sier ingenting bare smiler til henne. Sier ikke en hei engang. Det kan skje at ho sier det. Og da sier jeg med engang. Blir veldig glad at hun sier det hvertfall. For det kan hende at hun husker enda det. Men er ikke sikker.  Men håper på det beste ! 

Syns det er virkelig synd til henne. For hun kommer ikke og lese denne. Jeg vet eller tror jeg er ikke den eneste som er i denne situasjon..

Men alle forandrer seg. Og det må vi akseptere. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits