Kom tilbake til meg!

 

Nå skal jeg ta og skrive litt jenta jeg savner mest i live mitt. Jeg vet ikke om jeg klarer og skrive helt forstårlig..

Jeg savner en viss person veldig mye! Hun har jeg lissm vokst sammen med. Jeg har vært venn med henne veldig lenge nå. Før i tida så var jeg med henne hver dag. Savner den tida. Men nå er hun blitt til en jeg ikke kjenner lengre. 

Jeg kunne være ''meg sjøl'' med henne. Hun har vært hos meg halve live . Og jeg vil at hun skal være hos meg forsatt! Men det er hun ikke. Hun er blitt til en jeg ikke kjenner lengre.. Det syns er helt jævelig. Hun forandra totalt når hun møtte "nye venner". Hun begynte mer og mer henge med "nye vennene" hennes, og kutta meg ut. Ble mindre og mindre tid med henne. Etter at ho begynte og henge med de "nye vennan" så begynte ho med snusing og drikking (tror ikke ho drikker, fjortisfull kalles det) og krangle med foreldrene hennes. Jeg ble ikke kjent med den jenta. Jeg ble kjent med den snille, søte, rampete jenta.

Når jeg møter henne i byen, smiler jeg til henne. Sier ingenting bare smiler til henne. Sier ikke en hei engang. Det kan skje at ho sier det. Og da sier jeg med engang. Blir veldig glad at hun sier det hvertfall. For det kan hende at hun husker enda det. Men er ikke sikker.  Men håper på det beste ! 

Syns det er virkelig synd til henne. For hun kommer ikke og lese denne. Jeg vet eller tror jeg er ikke den eneste som er i denne situasjon..

Men alle forandrer seg. Og det må vi akseptere. 

 

Sårende

Noen ganger tenker jeg, liker noen meg? hvorfor lever jeg egentlig ? Det er tusen spørsmåler som jeg kommer aldri få svar til. Dagene mine er utrolig lange. Jeg har ikke besøk, ingen ivniterer meg til dem og hvis jeg spør dem, finner dem noen og være med andre. Vet dere hvor mye det sårer når dem går til andre før deg. Du lissm andre valget dems. Det er utrolig sårende. Jeg sjøl har opplevd det mange ganger, og har sluttet og prøve ta konakt med dem. 

Når jeg tenker hvorfor ingen skriver til meg? hvorfor spør dem ikke og komme på besøk ?  Da kjenner jeg at tåran presser. Men jeg klarer og holde dem igjen. Er så utrolig lei av og tenke sånn! Jeg vill være med andre. Være sosial!  Men det går ikke. 

Noen ganger tenker jeg er jeg like vert som alle de andre? Er jeg anneledes enn andre? Er ikke alle likevert ? ååh. Blir så irritert når jeg ikke får svar. Kommer aldri få svar. 

Ingen liker meg ! Til og med hunden er redd/liker ikke meg! Hvordan tror du det føler når du tror din egen hund ikke liker deg? menneskes bestevenn  du lissm! Hunden hater meg! 

Hjelp meg,

om meg

Jeg er veldig følsom. Jeg takler veldig lite. Jeg sliter med meg. Jeg syns jeg er utrolig tykk. Men mange sier jeg veldig normal, mer tynn. Og jeg klarer ikke få negative ting om. Jeg tror jeg har dusleksi, siden jeg har veldig mye skrivefeiler og kan ikke lese så tydelig.

Tar ting velig nær meg. Hvis noen sier til meg '' Stygge bukser du har'' og like etter sier dem, '' neida.. Kødda''. Det er veldig vansklig og tro hva de mener. Mente de særiøst at disse bukser var stygge! disse buksene var yndligs bukser. Så hender det at jeg kommer aldri og bruke det.  

Jeg syns jeg har veldig dårlig selvtillit. Gråter lett. Jeg kan begynne og gråte/ få tårer når jeg tenker om noe sterk eller om jeg leser noe som jeg syns er lei.. 

Detter er da litt om meg. 

første innlegg..

Jeg skal skrive om mine problemene og tankene mine. Er ikke sikker om jeg kommer og blogge hverdag, siden vanligvis har jeg ikke problemer hverdag. 

Link gjerne bloggen min :) 

Og jeg vil være anonym.

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Februar 2012 » November 2011
hits